Jeg har det bra:) Det er rart å kunne si det uten noen mEN… etter den setningen:) Men jeg har det bra altså.. og med det så har jeg nesten ikke noe å snakke om.. veldig rart og ikke rart i det ehele tatt.. men når man har slitt så mye som jeg har gjort i så forbanna mange år.. og endelig kan si at jeg har det bra… da skygger folk.. og jeg skygger vekk fra meg selv litt også.. for hvordan skal jeg forholde meg til dette da?? Skal jeg ikke ha noe å klage på.. (å joda jeg har nok å klage på hehe men velger å finne ddet positive i hverdagen nå.. fremfor noe annet) hva skal jeg snakke med folk om nå .. for når de spør om hvordan jeg har det så sier jeg at jeg har det bra.. og jeg klarer tilogmed å se dem i øya og si at det er sånn… og hele samtalen går i stå…
Jeg kunne så klart ha fortalt deg om alle marerittene mine om natta… om at jeg er økonomisk ute å kjøre…. at jeg ikke får til å jobbe med en vanlig jobb… at jeg ikke dklarer å følge den såkalte vanlige normaen for hva som er Å KLARE SEG.
Men jeg vil heller snakke dom at jeg er ute med Leo flere ganger om dagen.. at jeg nå har fått meg ett lite navn i forhold til smykkene.. så jeg får solgt bittelitte granne som gjør at jeg holder hodet akkurat over vann.. også selvtilittsmessig sett.. også får jeg til dagene uten å havne for dypt ned:)
Jeg har krefter til å “møte” folk der de er i seg og sin prosess.. jeg har krefter til å sette mine egne grenser.. Jeg begynner å føle meg trygg på at jeg får bli boende her i huset “mitt” som jeg leier uten at de setter opp husleia eller skal bruke huset til noe annet..
Det er noe med at når du har nesten alt.. så har du bare alt å vinne.. og jeg har vært der:)
Jo mer jeg mista jo mer måtte jeg finne tilbake til en urkraft i meg selv som sa at jeg måtte velge.. døden eller livet.. og så enkelt var det da.. det var ikke ett valg på hvordan jeg skulle leve.. eller dø.. det var så langt ut på kniveggen som det er mulig.. og jeg valgte å leve…
Skillet på den kniven er fortsatt tynn.. men den blir tykkere og tykkere.. og jeg kjenner meg sterk.. fordi jeg tør å være sårbar.. liten og empatisk…
Jeg tør ikke nære relasjoner som ett forhold enda.. men her går man med museskritt.. for først måtte jeg nok tørre å være snill med meg selv.. og det er jeg p¨å vei til å få til.. og det gir meg en enda større mulighet til å være snill mot andre betingelsesløst.
Ferien i sommer gjorde mer med meg enn jeg fortsatt aner.. og at det er så mange som setter pris på det jeg lager har vært en stor selvfølelse-opptur.. Og akkurat den biten der begynte faktsikt når jeg begynte å blogge på vgb for ca 8 år siden… TUSEN TAKK til dere.
Også har jeg møtt så utrolig mange engler som er manifestert i menneskekropp som jeg kaller mine perler-engler.. som har gitt meg mulighet til å holde på med det jeg elsker.. nemlig perler.. og de har sendt meg ting de ikke har brukt for selv.. og det er helt fantastisk.. og vil være evig takknemlig for mine perle-engler.. for de har faktsikt gjort at jeg trenger ingen anne terapi jeg.. enn å kunne kose meg med kereativiteten min:)
Skulle bare skrive noen få ord.. men ble visst litt mer.. hehe.. har en tanke på at je gskal begynne å blogge hver dag igjen.. for det er visst mange som følger meg og livet mitt.. som ønsker at je gskal begynne å blogge igjen(de sier det på facebook ihvertfall) så da tenker jeg at jeg skal gjøre så godt jeg kan for å få det til:)
Vil ønske dere alle en varm og god helg.. med mange gode øyeblikk som du kan putte i hjertet ditt.. og sender Love , hugs and light til alle.)












